• Er det montert minst en fungerende røykvarsler som høres godt i soverommet? (må stå i tak minst 50 cm fra vegg)
• Er det montert brannslukkeutstyr i leiligheten? (minst 6 kg pulverapparat,   9 liter skumapparat eller husbrannslange tilkoblet vann)
• Er det tilfredsstillende rømningsveier ut i det fri fra leiligheten?
• Er du kjent med rutiner ved en eventuelt brann? (redde, varsle, eventuelt slukke)
• Har du sjekket at du bor i en leilighet som faktisk er godkjent for det.

Dersom noen av disse spørsmålene er uklare så oppfordrer vi dere om å ta kontakt med eier slik at disse forholdene oppklares og bli tilfredsstillende.

Du har selv et stort ansvar for å sørge for din egen sikkerhet!

Mer info finner du på; htttp://www.vibr.no

Vi ønsker deg et riktig godt studieår!

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS
Ollebukta 6
3126 Tønsberg

Redde, varsle, slukke

Huskeregel: Redde, varsle, slokke
I en brann går alt svært fort. Du har ingen tid å miste. Gjennomsnittlig utrykningstid for brannvesenet er 14 minutter. Derfor er du er overlatt til deg selv og må være din egen brannmann i de første minuttene.

"Redde, varsle, slokke" er en enkel huskeregel for hvordan du bør opptre ved brann:

Redde
Sørg for at alle kommer seg ut i sikkerhet.

Varsle
Varsle brannvesenet på nødnummer 110.

Slokke
Forsøk å slokke uten å utsette deg selv eller andre for fare.
Hva som er riktig rekkefølge kan variere fra situasjon til situasjon, og noe du må vurdere der og da hvis brann oppstår.

Røykvarsleren
Undersøkelser viser at røykvarslere redder mange liv hvert år i Norge. For å være sikker på at røykvarsleren fungerer til en hver tid, pass på at den monteres riktig og at den testes og vedlikeholdes jevnlig.

Påbudt i alle boliger
Alle boliger skal ha minst én godkjent røykvarsler eller et FG-godkjent brannalarmanlegg. Med boliger menes leiligheter, rekkehus, privatboliger, hybler og hytter. Hensikten med å montere røykvarslere er at du skal få et tidlig varsel om at en brann er under utvikling. Du får da anledning til å redde deg selv og andre som oppholder seg i boligen, og kanskje slokke brannen.

Det er eieren av boligen som har ansvaret for å anskaffe og montere røykvarsler. Det er brukeren av boligen som har ansvaret for å teste røykvarsleren og skifte batteri jevnlig.

Flere røykvarslere anbefales
Dersom boligen din er stor eller består av flere etasjer, bør du ha flere røykvarslere. Det anbefales minst en røykvarsler i hver etasje. Røykvarslerne bør være koblet sammen slik at de varsler samtidig. Alle i huset vil da kunne bli varslet om brann i en annen etasje. Dersom du vil koble sammen røykvarslerne, må du anskaffe varslere som er beregnet for dette. Sammenkoblingen er enkel, så dette kan du gjøre selv.

Ionisk eller optisk?
Det finnes to hovedtyper røykvarslere på markedet, ioniske og optiske. Forskjellen ligger i måten de oppdager røyk på. Svært forenklet kan man si at den ioniske røykvarslere "lukter" røyk, mens den optiske røykvarsleren "ser" røyk. Vi anbefaler at man har begge typene, fordi de har ulik reaksjonstid på flammebranner og ulmebranner. Dersom du er usikker på om røykvarsleren din er ionisk eller optisk, se etter merket for radioaktivitet. Har den dette merket, er den ionisk. I det siste har det kommet røykvarslere på markedet som kombinerer de to teknikkene. Det er en god løsning.

Plassering
Plassering av røykvarslere er svært viktig for hvor raskt de reagerer på røyk. Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minimum 50 cm fra vegg. I fleretasjes hus bør varslerne monteres nærme trappene slik tegningen ovenfor viser. Varslerne bør for øvrig monteres i rømningsveiene, for eksempel i ganger som knytter flere rom sammen. Røykvarslerne skal kunne høres tydelig fra alle soverom, selv når alle dører er lukket.

Vedlikehold
Røykvarslere bør testes minst en gang pr måned og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Du kan bruke en pinne eller lignende for å gjøre det enklere å nå opp. I tillegg til å teste røykvarsleren med testknappen, bør du med jevne mellomrom teste med røyk. Du kan f.eks. blåse røyk fra en fyrstikk eller et stearinlys mot røykvarsleren. Det finnes også "røyk" på sprayboks og egne testrøykstikker, som du kan få kjøpt gjennom forhandlere av sikkerhetsutstyr. Dersom røykvarsleren ikke reagerer med nytt batteri, er røykvarsleren defekt og må skiftes ut snarest.

Batteriet bør vanligvis skiftes en gang pr år. Gjør det til en vane å bytte batteri 1. desember hvert år - 1. desember er nemlig røykvarslerens dag. De fleste røykvarslere lager korte og svake pip når batteriet begynner å bli dårlig. Du må da skifte batteri så snart som mulig. En god løsning er å montere spesielle røykvarslere som kobles til strømnettet.

Røykvarslere bør minst en gang i året rengjøres for støv og smuss. Vær forsiktig så du ikke skader elektronikken.

Kjøp kun godkjente røykvarslere
Tidligere skulle alle røykvarslere som ble solgt i Norge være typegodkjent av myndighetene. Røykvarslere kjøpt før 1. august 2008 bør derfor være merket med koden "DSB 235" og et tre- eller firesifret nummer (eldre røykvarslere kan være merket "DBE" i stedet for "DSB"). Fra 1. august 2008 er det tilstrekkelig at røykvarsleren er CE-merket.

På tide å skifte ut røykvarslerne?
Amerikanske studier har vist at funksjonsevnen kan være redusert med 30 prosent når varsleren er ti år gammel. Har du røykvarslere som er eldre enn ti år, bør du vurdere å bytte dem ut med nye.

Ulike typer slokkeutstyr
Det finnes flere typer slokkeutstyr og alle har sine fordeler og ulemper. Noen er bedre for enkelte typer branner, mens de kan være direkte livsfarlige å bruke mot andre branner. Her finner du en oversikt over hva du bør tenke på:

Husbrannslange
En husbrannslange er en forsterket vannslange rullet inn på en fastmontert eller flyttbar trommel. Husbrannslangen bør være fast tilkoblet en vannkran. Kravet er at slangen skal kunne trekkes ut til alle rom. Dersom den ikke er lang nok må man ha et brannslokkeapparat i tillegg. Gjør deg kjent med hvordan du bruker husbrannslangen

Fordeler:
Ubegrenset slokkekapasitet - vann har vi mye av!
Velegnet til slokking av branner i fast materiale som papir, tre og tekstiler (brannklasse A).
Kan brukes mot branner i elektriske anlegg i boliger.
Enkelt å bruke, selv uten opplæring.

Ulemper:
Må aldri brukes mot branner i fett, frityr, oljer og andre væsker - det gir en livsfarlig eksplosjonsartet brannutvikling.
Risiko for vannskade

Pulverapparat (ABC-pulverapparat)
Et pulverapparat består av en beholder med pulver som drives ut ved hjelp av trykkluft når apparatet utløses. Pulveret kveler en brann effektivt. Pulverapparater finnes i mange størrelser fra 2 kilo og oppover. I en bolig skal et godkjent pulverapparat være på minst 6 kilo.

Fordeler:
Stor og rask slokkeeffekt ved riktig bruk
Egnet mot de fleste typer branner

Ulemper:
Apparatet tømmes raskt - et 6 kilos pulverapparat er tomt på 10-20 sekunder
Pulveret medfører behov for omfattende rengjøring etter bruk
Kan ødelegge elektriske apparater
Apparatet er tungt å bære og vanskelig å håndtere for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne

Skumapparat
Et skumapparat inneholder vannbasert skum som slokker brann ved kvelning og nedkjøling samtidig. I en bolig må du ha et skumapparat på minst 9 kilo, ettersom skumapparater har noe lavere slokkeeffekt enn pulverapparater.

Fordeler:
Egnet mot branner i fast materiale og brannfarlige væsker
Avkjølingseffekten gjør at det normalt ikke er behov for etterslokking med vann
Lettere rengjøring etter bruk enn ved bruk av pulverapparat

Ulemper:
Uegnet mot branner i elektrisk anlegg/utstyr
Apparatet tømmes relativt raskt (20-30 sekunder for et 9 kilos skumapparat)
Apparatet kan ikke oppbevares i temperaturer under 0 °C
Apparatet er tungt å bære og vanskelig å håndtere for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne

 
CO2-apparat (kullsyreapparat)
Karbondioksid (CO2/kullsyre) fortrenger oksygen og kveler dermed en brann effektivt.

Fordeler:
Stor og rask slokkeeffekt ved riktig bruk
Egnet mot branner i brannfarlige væsker og elektrisk anlegg/utstyr
Forurenser ikke omgivelsene

Ulemper:
Uegnet til utendørs bruk fordi slokkegassen fortynnes
Liten kastelengde gjør at man må gå svært nær brannen
Kan medføre helseskade ved høy konsentrasjon i luften man puster inn
Kan medføre frostskader på menneskehud
Apparatet har høyt gasstrykk, noe som kan medføre brannspredning ved feil bruk

 
Brannteppe
Branntepper er laget av glassfibermaterialer med sterk brannmotstand.

Fordeler:
Svært effektivt mot små branner i startfasen
Lett å håndtere

Ulemper:
Krever at brannen oppdages tidlig i startfasen
Uegnet mot større branner
Fare for at brannen blusser opp igjen når teppet fjernes